Posted by: Anette | 07.02.10

Det kalles kjærlighet

I dag er datamaskinen min så treg at man skulle tro den var fyllesyk, i stedet for meg. Hurra for det liksom. Med min veldig korte lunte ovenfor teknologi, så er det like før skraphaugen havner i gulvet. Det ville vært en stor katastrofe i allefall, jeg ville nok ha dødd litt innvendig. For egentlig så er jeg veldig knyttet til min kjære, treige og idiotiske boks av en datamaskin. Som et kjæledyr du har blitt knyttet til. Selv om det er ufattelig stygt eller mongolid, så elsker du det for det om. Det kalles kjærlighet.

For en tid tilbake så hadde jeg en liten pusekatt. Vel, en ganske stor katt – som ikke levde så lenge. Den ble født på en gård og levde sine første måneder i en grisefjøs. Denne katten endte opp med å bli ganske ondskapsfull egentlig, den savnet nok bare grisene. (Sorry mac, for at jeg ikke kunne leve opp til den stanken du var vant til.) Katten var nydelig å se på, som en liten ball når den var baby – vakker. Når den ble større vokste den ikke av seg utseendet, men den var ikke like snill lengre. Hele familien ble redde for å gå barbeint, man ville jo ikke miste en tå eller to heller da. Katten likte heller ikke å bli kost med, strøket på – sånn som katter skal. Neida, det var bare min kjære mor som fikk røre ham, og da måtte hun være forsiktig. Veldig forsiktig, to sekunder for lenge med kosing, og hun var blodig.

Det hele gikk tilslutt så langt at man så ikke noe annet valg enn å sende den nydelige skapningen avgårde, til himmelen. Jeg var knust. Hjertet kjentes ut som om det hadde blitt revet ut, tråkket på og knivstukket. Samtidig. Jeg hadde ikke kjent en sånn stor smerte siden onkelen min døde. Jeg lå på gulvet, hikstet og gråt. Fikk nesten ikke puste.  Det gikk opp for meg at denne ikke fullt så snille pusekatten, hadde hatt en stor plass i hjertet mitt. I flere uker gikk jeg ut på trappa for å rope på den. Jeg gikk ikke barbeint, og jeg var mange ganger sikker på at jeg så det store beistet smyge seg forbi hjørnet. Men nei, han var borte.

Navnet til denne nydelige pusekatten var Tiger Snickers.

DSC05599

DSC05660

En gang var han liten, søt og snill.

DSC01771

Fortsatt veldig søt, men veldig svær. Og med like kort lunte som meg.

 

Egentlig skulle dette innlegget handle om min kjærlighet til den mongolide datamaskinen min, men det sporet litt av. Kanskje dere likevel skjønner tegninga? Det kalles kjærlighet.

hp

Posted by: Anette | 01.02.10

2009

Hva skjedde i 2009? Joda, en god del faktisk. For å oppsummere for meg selv, og for andre – skal jeg legge ut noen bilder om hva som skjedde i livet mitt i 2009. Enjoy!

JANUAR:

Var nok en død måned, har ikke dokumentert noe som skjedde.

 

FEBRUAR:

28012009262 28012009260copy 28012009264

Klassen spilte badminton på skøyter, uten så mye hell i grunnen.

 

DSC03017 DSC03022

Samme klassen dro på utdanningsmesse og flymuseum i Bodø.

 

090218_105345 CIMG3421

DSC03043

Stian og jeg feiret med kake og alkohyler at man hadde levd i åtten fine år.

 

MARS:

DSC03113

Jeg spilte Scrabble, og vant nok. Garantert.

 

DSC03100

Jeg og mitt kjære søskenbarn kosa oss med fruktige, alkoholholdige drinker i deres nye (og veldig fine) boblebad.

 

APRIL:

3005_68720355677_601350677_1716044_2423547_n 3005_68720390677_601350677_1716050_7787119_n 3005_69514655677_601350677_1724620_2405658_n 3005_69514660677_601350677_1724621_518220_n

Var på Tenerife med fine mennesker. Drakk gode paraplydrinker, sov på stranden og bare kosa meg.

 

MAI:

CIMG3500

Lå i gresset og lukta på blomster. Bare nøt at våren også kom til kalde Norge.

 

CIMG3645

CIMG3627

Var i 75 årsdag til far. Som vil si at jeg spiste mye mat og møtte mange slektninger.

 

CIMG3553 CIMG3598 CIMG3614

Hadde eksamensfest. Punktum.

 

JUNI:

Ingen bilder fra den måneden gitt.

 

JULI:

DSC00047

5894_105372064636_814349636_1981116_3031556_n

5894_105372104636_814349636_1981124_8113050_n

Var på festival, i regn. Likte det.

 

IMG_1890

Tok båten til vakre strender, i godt selskap.

 

DSC00034

Vant for første gang på kryssord-flax!

 

in the woods

Lekte i skumle skoger.

 

DSC00104

Ble tvunget på fjelltur sammen med disse to. I regnet.

 

AUGUST:

9518_290729350053_772385053_9024083_5220927_n

Hadde det fantastisk sammen med fantastiske mennesker, på fantastiske Gimsøya. Fantastisk!

 

6280_1220186543453_1192606424_635295_4427437_n

Var på båttur til Trollfjorden.

6280_1220186503452_1192606424_635294_7364699_n 6280_1220186663456_1192606424_635298_6598959_n

Der måtte man passe seg for støy og ørner.

 

SEPTEMBER:

960x

Ble avbildet i Dagbladet, på en veldig uheldig måte.

 

DSC00043

Festet.

 

DSC00037

Fikk en ny venn.

 

DSC00060

Fant en levende snegledyr i paprikaen min. Nam.

 

OKTOBER:

DSC00110

Fikk ny tatovering.

 

DSC00166 DSC00164

Festa.

 

CIMG4040

Ble rødhette.

 

CIMG4022

Før jeg ble kattemenneske.

 

DSC00121

Prøvde meg også som pilot med horn, uten hell.

 

NOVEMBER:

CIMG4052

Festa. Igjen.

 

CIMG4075

Ble syk og fikk søt gave av verdens beste Marie.

 

bestått

Bestod teorien.

 

DESEMBER:

I desember tok jeg så mange bilder, at jeg greier ikke velge hvilke jeg skal publisere. Men i desember festa jeg, mye. Hadde det fint sammen med familie og venner. Fikk nye venner. Feira jul, såklart. Bakte, gikk tur. Fikk lappen! Ja, desember var en fin måned.

IMG_2958

 

2009 var et fint år, men håper 2010 blir enda bedre. Hurra for det!

Posted by: Anette | 01.02.10

Kjolen

Kjolen hadde en merkelig passform, var liksom stor og liten på samme tid. Men det får duge. Jeg synes at den er fin jeg, selv om bildet ikke akkurat ble så fint. Det får holde. Selvutløser er en fin ting.

før

Kjolen er fra H&M. De litt for store skoene er fra Carolina Boix og ble anskaffet på Tenerife i april 2009.

Posted by: Anette | 01.02.10

Lykkelig!

Jeg skrev tidligere at min elskede pengebok hadde rømt sin vei. Vel, i dag fant den vel ut at den savnet meg like mye som jeg savnet den – så nå er den trygt hjemme hos matmor. Det morsomme er at den lå i ryggsekken min. Samme ryggsekk som både jeg og mamma ransakte, uten hell å finne den. Men i dag når skola var ferdig, og jeg skulle pakke datamaskinen min i sekken – så var den plutselig der. Tydeligvis hadde den gjemt seg så godt at man ikke kunne finne den. Kanskje den syntes at jeg hadde brukt den litt for mye. Anymoney, nå er den tilbake hos meg, og jeg lover på ære og troskap at den aldri skal forsvinne igjen. De dagene den var borte følte jeg meg helt hjelpesløs, visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Og bare for å gjøre dagen enda bedre, så ankom det en stykk pakke fra H&M til meg i dag. Så nå blir jeg nok fin skal du se. Kanskje hvis dere er heldige og spør pent (og at klærne passer), så kan dere få se bilde av antrekket jeg har kjøpt. På meg. Det blir nok sikkert bra. Jadda.

Dette blir nok en veldig fin dag, til tross for at vi hadde to lærere i dag – som jeg ikke føler så veldig elskverdige følelser for, men det må til det og.

Men nå skal jeg spise middag, siden magen min rumler så kraftig. Også tenkte jeg at jeg skulle dra å trene, så dette blir en flott dag. Hurra!

funnet

Posted by: Anette | 31.01.10

Never have regrets

Skulle ønske jeg kunne si at jeg er et supergodt eksempel som verken røyker eller drikker, men der må jeg dessverre skuffe dere. Røyken er blitt et fast inventar i hverdagen min, og alkoholen titter ofte fram i helgene. Det var det som skjedde denne helga og, men nå var det heldigvis ei stund siden sist. Jeg hadde virkelig ikke planlagt å feste, men enkelte ringte meg hundreogtyvetusen ganger. "Anette, kom igjen’a! For gamle dagers skyld." Kunne nesten se englefjeset hans gjennom telefonen, så jeg sa ja til å dra ut. Og angrer ikke. Det var veldig gøy og koselig.

Siden jeg glemte kameraet mitt hjemme, så ble det ikke tatt noen bilder. Dessverre, eventuelt heldigvis. For å si det sånn, en av de store fordelene med å være jente, er at du får spandert haugevis med drinker. Noe som man liker veldig godt. Supert.

16147_181515270635_596535635_3447949_1124822_n

Denne fine frøkenen festet jeg sammen med i går. Bildet ble tatt 07.11.09 i anledning: paperboys konsert. Therese tok bildet, tror jeg.

_______________________________________________________________________

Never have regrets, because at one point everything you did was exactly what you wanted to do.

Posted by: Anette | 30.01.10

Mistet

Jeg har mistet min kjære, fine, flotte og praktiske pengebok. Min elskede pengebok. Jeg dør litt innvendig. Tror jeg mistet den på minibussen fra Kabelvåg til Svolvær, kl. 20.35 på torsdag 29.01.10. Jeg er trist og hjelpesløs! Det dumme buss-selskapet vil ikke ta telefonen når jeg ringer, så jeg får liksom ikke vite om de har funnet den.

CIMG4073

Noen som har sett denne skjønne skapningen?

Posted by: Anette | 28.01.10

Lykkestjernene skinner

Klokken er tre på natten, og jeg skulle så absolutt ha sovet. Våkenheten skyldes i bunn og grunn naturfagprøven jeg skal ha i morgen, men motivasjonen forsvant så fort boka ble åpnet. Jeg har lest sammendraget, det burde gi meg ståkarakter hvertfall. Den siste timen har jeg tilbrakt fremfor min kjære data, som begynner å ta kveld. Har visst ikke noen superdata jeg. Egentlig er det vel min uforsiktighet og yppige bruk av den, som gjør at jeg frykter den skal svikte meg nå i nærmeste fremtid. (Husk å ta sikkerhetskopi.)

Pengeproblemene mine ble så mye mindre når jeg tok en forferdelig avgjørelse. Jeg drar altså ikke til Bali i tre måneder. Jeg kan ikke ligge på stranden å lese pensum. I stedet tenkte jeg å ta turen til Harstad, og det gleder meg egentlig. Det er mye billigere, også er det nærmere hjem. Mamma ble hvertfall veldig glad når jeg annonserte nyheten tidligere i dag. Og så glad som jeg er i meg selv, så måtte jeg jo selvsagt feire lykken over å vite hva man skal. Så nå har jeg bestilt meg fem nye plagg fra H&M, deriblant to kjoler. Den ene var så fin at jeg begynner nok å strigråte hvis den ikke passer! Dessverre så hadde de ikke alt inne på lager for øyeblikket, men den fine kjolen hadde de heldigvis. Så i begynnelsen av februar kommer det en stykk fin kjole og en stykk cardigan i posten til meg. Akkurat tidsnok til at jeg skal til Trondheim. Resten av klærne kommer i mars, så jeg må visst bare vente. Aah, jeg elsker nettshopping!

1358737169_3b7664e4bf_o

Her blir jeg ikke liggende å lese pensum, men det går bra. Selv om det er litt trist. Vel, en annen gang i ett annet liv.

Posted by: Anette | 27.01.10

Reisen til de rødhåredes land

Jeg har perioder der jeg undres over mye rart. Akkurat er det rødhårede mennesker som fascinerer meg. Jeg synes nemlig de alle ser ganske like ut.

Alle har rødt hår og meget lys hud med fregner på. De har relativt smal nese, lyse øyenvipper og øyenbyn. Fargen på øynene deres er blå/grå/grønn. Jeg skjønner jo såpass at det har noe med pigmenter å gjøre, men jeg vil ha nøyaktig svar på hvorfor det er sånn. Den vitenskapelige forklaringen.

For meg kan det nesten sammenlignes med asiatere, de ser også "lik" ut. Såklart det er jo stor forskjell på alle mennesker, men noen ligner mer enn andre.

9518_290729365053_772385053_9024084_5689272_n

Min kjære, rødhårede venn; Stian. Bildet er tatt på vakre Gimsøya i august 2009.

Posted by: Anette | 25.01.10

Sjokolade VS potetgull?

 

sjokoladebiter_a potato-chips-02

Hva foretrekker du? Sjokolade eller potetgull? Hva er favoritt sjokoladen/potetgullet? Selv tror jeg at jeg best liker potetgull, og da Sørlandschips. Men samtidig så er jo kindersjokolade veldig godt!

Posted by: Anette | 25.01.10

Tannlegeskrekk

I følge tannlege-svendsrud.no lider hver tiende nordmann av tannlegeskrekk. Det er ganske mye synes jeg. Selv har jeg aldri hatt tannlegeskrekk. Har ikke likt dem noe særlig, men aldri vært redd for dem.

Da jeg var rundt 15 år fikk jeg tannregulering, og den tannlegen var den aller beste jeg noen gang har møtt på. Eller, har var vel egentlig kjeveortoped, men de er av samme ulla. Han var en søt og hyggelig gammel mann, og gjorde alt han kunne for at det ikke skulle være ubehagelig eller vondt for meg. Rask og effektiv var han også. Han kurerte den lille nervøsiteten jeg hadde for tannleger, hverfall for en stund.

I dag var jeg hos tannlegen pånytt, og det var en av de verste opplevelsene jeg har hatt hos tannlege. Det hele begynte greit, hun var flink å sette bedøvelsessprøyta. Men så ble hun fryktelig brutal og hardhent. Prøvde å bryte munnen min mer opp. Sorry mac, munnen min kan ikke åpnes så fryktelig mye! Ikke min feil, så du trenger ikke bryte kjeven ut av ledd – som jeg var sikker på at hun prøvde på. I tillegg hvilte hun hånden rett på tinningen min, så jeg fikk en gjomende hodepine. Hun kutta leppa mi meg ett eller annet kvass og spruta vann rett i ansiktet mitt, 2 ganger! Sikker på at det var med vilje. Sant, dere vet den tingen tannleger har som spruter vann? Vel, den retta hun i ansiktet mitt to ganger. Hurra, hyggelig. Også var hele væremåten hennes, måten hun snakka til meg på – helt forferdelig. Skulle nesten tro at jeg hadde begått en dødssynd fordi jeg er sløv med tanntråden. Djis, blir irritert av å tenke tilbake på det – så jeg bare runder av her.

tannlegeskrekk

Har du tannlegeskrekk?

Eldre innlegg »

Kategorier