Det gjør vondt, men det er greit… Det er best slik. Jeg er lei av å håpe, lengte, vente. Jeg vil ikke lengre bruke tid og energi på noen som gir en stor faen i meg. Jeg nekter. Jeg er ferdig. Endelig er jeg ferdig… med deg. Og vet du hva? Det føles så himla deilig!
Hell, I feel free! So screw you, I’m better off without you ;)
PS: As always, alle bildene er linket!
Jeg vet jeg har vært veldig stille i det siste, men har rett og slett ikke så veldig mye å fortelle. Det jeg derimot har lagt merke til at det er veldig mange som har kommet innom bloggen min i det siste, bare fordi de har søkt på “flettehjerter” – og lignende. Så da tenkte jeg at jeg kunne reposte et blogginnlegg jeg lagde i fjor rundt juletidene.
_____________________________________________________________________
Tenkte jeg bare skulle gi dere et lite tips, vel faktisk er det ganske mange tips. Juledekorasjonstips vel og merke. For å få julestemning så må jeg nesten gjøre ting som gir meg den følelsen, og å lage julepynt er en slik aktivitet. Så sett på en fin julespilleliste som for eksempel denne.
Det du trenger for å gjøre dette er:
- saks
- papir i forskjellige farger.
- lim/teip/binders/sikkerhetsnål/tegnestift
Trykk på bildene hvis du vil se dem i en større versjon. Regner med at alle vet hvordan man lager slike flettede hjerter? Jeg lærte det hvertfall i ung alder. Si ifra hvis du ikke vet det, så kan jeg prøve å forklare.
Noen andre «papirkunster» som kanskje er litt mer avansert, men enda finere.
God lucia alle sammen!
Jeg er ikke sikker på om man faktisk ønsker folk en god luciadag, men jeg gjorde nå det.
I dag har jeg verken spist lussekatter, gått i luciatog eller gjort noe som helst som har med lucia å gjøre. Det jeg derimot har gjort har gjort i dag, var å dra på café med fineste Stian, som man ikke har sett siden i sommer. Ganske så trivelig, og ganske kaldt.
Egentlig så savner jeg tiden når luciadagen var fylt med luciating. Lussekatter, sang og luciatog. Gleden i øynene til den som var så heldig å få være selveste lucia med krone på hodet, og skuffelsen til de som ikke fikk det. Jeg var aldri lucia, hvertfall ikke så jeg kan huske. Men det var fint likevel, og man følte seg så vakker i hvite kleder og lys i hånda. Ååh, barndom.
Som vanlig så er det bare å trykke på bildene for å komme til kilden.
I know your type
Boy, you’re dangerous
Yeah, you’re that guy
I’d be stupid to trust
But just one night couldn’t be so wrong
You make me wanna lose control
I heard that you were trouble
But I couldn’t resist
Tekst: Cobra Starship - Good girls go bad. Bilde: Trykk på det for å komme til kilden.
Første desember, hopp og hurra! Endelig er juletiden begynt, og jeg føler meg som et lite barn på julaften. Det betyr at jeg kan dette på denne juleglede spillelisten, krype under pleddet med en kopp kakao, stearinlys på bordet og spise julesjokolade som kom med posten. Alt dette, uten å få dårlig samvittighet. Nesten.
Jeg har fortsatt tre eksamener før jeg kan ta juleferie, men akkurat i kveld orker jeg ikke tenke på noe skolerelatert. I kveld skal jeg bare kose meg. Drømme meg bort til hvit snø, familiekos og deilig mat. Åååh, desember…
Hva synes du er det absolutt beste med julen?
PS: Alle bildene er linket!
It’s a new day
Something feels strange
I’m walking in the clouds
I’m almost touching the stars
Anything seems possible, imaginable
Am I dreaming?
All normal things start to change
Can feel no gravity
I step outside the atmosphere
Nothing seems impossible, unreachable
How strange it feels
Moving in slow motion
I guess I must be dreaming
Now, is this real
Or my imagination?
I guess I must be dreaming
I guess I must be dreaming
I take a leap
I should be scared, but I’m not
Traveling in the speed of light
Planets are flashing by
Like a shooting star I fly
How strange it feels
Moving in slow motion
I guess I must be dreaming
Now, is this real
Or my imagination?
I guess I must be dreaming
I guess I must be dreaming
This is just a dream
This is just a dream
How strange it feels
Moving in slow motion
I guess I must be dreaming
Now, is this real
Or my imagination?
I guess I must be dreaming
I guess I must be dreaming
Tekst: Pontus Hjelm og Jimmie Strimmel | Dead by April Bilder: Trykk på dem for å komme til kilden.
Ååh, jeg liker virkelig denne dama altså. For en fantastisk sanger hun er. Det er liksom ikke noe kjas og mas, datafikset stemme, halvnaken – erotisk dansende show. Det er bare henne og stemmen hennes. Fantastisk!
I let it fall, my heart,
And as it fell you rose to claim it
It was dark and I was over
Until you kissed my lips and you saved me
My hands, they’re strong
But my knees were far too weak
To stand in your arms
Without falling to your feet
But there’s a side to you
That I never knew, never knew.
All the things you’d say
They were never true, never true,
And the games you play
You would always win, always win.
But I set fire to the rain,
Watched it pour as I touched your face,
Well, it burned while I cried
‘Cause I heard it screaming out your name, your name!
When I lay with you
I could stay there
Close my eyes
Feel you here forever
You and me together
Nothing gets better
‘Cause there’s a side to you
That I never knew, never knew,
All the things you’d say,
They were never true, never true,
And the games you play
You would always win, always win.
But I set fire to the rain,
Watched it pour as I touched your face,
Well, it burned while I cried
‘Cause I heard it screaming out your name, your name!
I set fire to the rain
And I threw us into the flames
Well, it felt something died
‘Cause I knew that there was the last time, the last time!
Sometimes I wake up by the door,
That heart you caught must be waiting for you
Even now when we’re already over
I can’t help myself from looking for you.
I set fire to the rain,
Watched it pour as I touched your face,
Well, it burned while I cried
‘Cause I heard it screaming out your name, your name
I set fire to the rain,
And I threw us into the flames
Well, it felt something died
‘Cause I knew that there was the last time, the last time, oh, oh!
Let it burn
Let it burn
Let it burn
Dette innlegget fant jeg i “kladd-mappen” på bloggen, og skulle egentlig blitt skrevet ferdig og publisert for hundreogførti år siden. Men egentlig så passer det ganske bra at jeg fullfører det nå i stedet. Marie har nemlig reist til det store utland, til Afrika, og jeg savner henne. Masse!
Forresten så burde alle sjekke ut Afrikabloggen henner her! Anywaaaaay, here we go!
_________________________________________________________________________________________
Jeg har ei vennine. Ei riktig så flott og fin ei. Problemet er bare at hun er fryktelig kravstor, for nå har hun lenge mast på meg om at jeg skulle skrive et innlegg om henne. Jeg kan alltids prøve, men det er ikke sikkert, du min kjære, blir fornøyd.
Det er vanskelig å vite hvor man skal starte, litt på grunn av at jeg ikke engang husker når eller hvordan vi møttes. Hadde jeg visst det så hadde jeg hatt en naturlig start på dette innlegget. Dessverre så er det noe som har forsvunnet fra mitt minne. Det jeg vet er at vi har blitt kjent gjennom en felles vennine, og at det helt sikkert var på en fest.
Dette er det første bildet av oss to sammen. Ikke så verst egentlig, hvertfall med tanke på at det finnes svært få «normale» bilder av oss to.
Jeg pleier å tvinge henne til å sminke meg, ordne meg på håret. Sånne ting. Jeg elsker det, og jeg tror hun liker det ganske godt hun også. Det er ikke alltids at resultatet blir like fint da.
Andre ganger kler hun meg opp som en katt, fordi det skal visstnok være kult.
Da jeg fylte atten vintre, kom hun på døra mi på slaget tolv, bare for å gi meg kake, gaver og klemmer!
Hun hadde ikke tatt på seg finstasen, men jeg antar at det går fint :)
En annen gang, når jeg hadde vært syk i langlang tid så kom hun på døra med oppmuntringspakke til meg. Det var så snillt og omtenksomt at jeg visste ikke hvilken fot jeg skulle stå på. På lappen står det: “Lille Nætte <3 Nu må du bli fresk og her har du en litn gobedring gave før å få tankan tel nå positivt. <3″ Søteste!
Mens vi begge bodde i Svolvær, var det nærmest en tradisjon at vi spiste sammen. Hele tiden. Matvrak begge to! Her har hun glemt å ta på seg sminken, så hun ser litt skummel ut. Hehe, neida. Nedover er det en liten overdose av oss to.
Jag och du Alfred!
Saknar dig! <3Kom heim!
